STØTT LÆRERNE I DERES KAMP OM ARBEIDSTIDEN
20140325
I forbindelse med lærernes konflikt med KS ang. arbeidstid hadde Rødt en interpellasjon i kommunestyret 13.mars, og fremmet følgende forslag til uttalelse:
«Kommunestyret på Nesodden ber KS om å legge bort forslaget om å endre lærernes arbeidstidsordninger i tarifforhandlingene i vår.»
RichText.
Nytt krisebudsjett for helsetjenestene på Nesodden.
December 4, 2013
Rådmannen skryter av at han øker helsebudsjettet med 15 millioner i budsjettet for 2014. Av andre dokumenter framkommer det at budsjettet for 2013 sprekker med omtrent 21 millioner. Så rådmannens budsjett legger altså opp til nedskjæringer på omlag 6 millioner i forhold til i år. Vi vet at oppgavene innen helsetjenestene øker. Vi blir flere eldre, så både hjemmetjenester og sykehjem får flere brukere. Det aller meste innen området er lovpålagte oppgaver som vi ikke kan si nei til. Både politikere og administrasjon VET at også i 2014 vil helsebudsjettet sprekke med adskillige millioner. Dermed sleper vi med oss et underskudd som blir større og vanskeligere å håndtere år for år.
Er ansatte kommunens problem?
AP og Høyre har gått sammen om å få gjennom kommunebudsjettet for 2014.(som vanlig) I tillegg til rådmannens nedskjæringer på mellom 20 og 30 millioner vil disse partiene kutte stillinger for 4 millioner til. Samt innføre en slags stopp i å øke antallet ansatte i kommunen. Besnærende i et voksende kommunalt byråkrati?
Slik skapes kommunal fattigdom
20131128
Ulike regjeringer har i årevis fremstilt det som om kommunene får rikelig med penger over statsbudsjettet. De har alle talt mot bedre vitende. Stoltenberg-regjeringen, som la fram sitt siste forslag til statsbudesjett før den gikk av, gjorde følgende for Nesodden:
En menneskerett å bo...
21.11-2014
«Det er over 100 personer som står på vent på boligkontoret i kommunen. Og over 30 som står på vent i rusomsorgen. 5 personer er helt uten bolig.» Skriver Ole N. Strømnes i AMTA 5. november. Han bor selv bor på Løesfeltet
Han setter oppmerksomheten midt inn i den voksende fattigdommen i vårt ellers velfødde, selvfornøyde samfunn. Det er svært gode spørsmål som alle politikere burde føle seg forpliktet til å svare på. Så langt er Strømnes møtt med taushet. Øredøvende taushet. Fra politikerne.
Men ikke fra rådmannen. Han har i sitt budsjettforslag gitt et tydelig svar: Kutt i rusomsorgen og ingen nye kommunale boliger å tilby husløse.
Rødt har lagt fram et politisk alternativ til kommunens boligsosiale handlingsplan. Det grunnleggende er å få bygget mange rimelige boliger utenfor «markedet». Nå omsettes boliger på Nesodden for mye mer enn det dobbelte av hva det koster å bygge dem. Det er det «frie» markedet som gir tomte- og boligspekulanter muligheter til å utnytte boligkjøpere. Begrensninger i tilgangen på boliger gir dem muligheten til å sette "monopolpriser" - så lenge det ikke settes grenser for dem i form av prinsipielle politiske grep.
Forslag fremmet til boligsosial handlingsplan av Rødt:
Det lages program for å bygge 300 rimelige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr 100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha midler til livsopphold i samsvar med SIFOs normer.
Dette var ikke ønsket av det politiske flertallet.
Vi skal ta tak i nedbyggingen av rusomsorgen i budsjettet for 2014.
Nesodden Rødt
Geir Christensen
Et tragisk budsjett og en utfordring om å skape alternativer
20.11-2013
Rådmannen har lagt fram forslag til kommunebudsjett for 2014. Arve Ruud beskriver det som det tøffeste i de 28 årene han har styrt økonomien. Rådmannen skal spare 20-30 millioner for å dekke opp ekstrakostnader staten har pålagt oss(samhandlingsreformen ++) og lokale bautasteiner har påført kommunen. Rådmannens innsparinger er på mange områder vanskelig å se konsekvensene av, men innretningen er tydelig. Mer betalt for hjemmetjenester, spesielt av de med inntekter under 2G(ca 175 000), færre spesialpedagoger til barn med vansker, mindre rusomsorg osv. Med uspesifiserte nedskjæringer ligger det an til at politikerne toer sine hender og overlater til rådmannen å ta realbeslutningene på mange områder.
Rødt ønsker å utvikle et alternativ til kutt i velferden. Som retter offentlig forbruk mot å ivareta gode velferdsordninger og sosial utjevning. For at kommunene skal få rom og ressurser til å ivareta velferdsoppgavene sine. Det kan vi ikke gjøre alene. Vi utfordrer organisasjonslivet og innbyggere til å bli med og lage et politisk alternativ.
Noen utfordringer:
Hva betyr kuttforslagene for velferds- og samfunnsoppgavene? Hvem rammer de og hvordan? Hvordan ivaretar vi våre forpliktelser overfor natur og miljø?
Hvordan få til et budsjett som verner de mest utsatte og gir sosial utjevning?
Hvordan skaffe kommunen inntekter nok til å i det minste klare å bevare velferdsnivået vårt?
Mange ansatte i kommunen opplever sparekravene som tredd ned over hodet på dem. Det skaper utrivelige forhold og dårlig motivasjon. Det finnes effektiviseringspotensial i kommunen, men det må bygge på de ansattes kunnskaper og innsatsvilje. Hvordan kan situasjonen snus slik at de ansattes hoder og ideer får plass?
Sammen med MDG inviterer vi til rød og grønn dugnad mandag 25. november kl 19:00 på Tangenten (møterom Hasle)
Ny skole på nordre Nesodden?
2.12-2013
Allerede for 20 år siden var Nesoddtangen skole en stor skole i norsk sammenheng. I dag har skolen 578 elever fordelt på 23 klasser - tre paralleller på fem klassetrinn og fire på to trinn. Opptaksgrensene mellom Berger og Nesoddtangen skoler ble flyttet fram og tilbake i flere år for å få størst mulig kapasitet, med den følge at naboer ble splittet opp. Etter hvert er både Berger og Nesoddtangen bygget ut i flere omganger, og Nesoddtangen har måttet ta over store deler av Samfunnshuset for å få undervisningslokaler nok, med den følge at mange faste brukere er blitt presset ut (Introsenteret, Ballettskolen m.fl.)
Rødt har fremmet forslag om å bygge en ny barneskole på nordre Nesodden i rundt 15 år. Nå har Rådmannen satt av noen kroner til utredning, men ikke en krone til bygging. Mange partier følger opp med mere penger til planlegging, men ingen har noe til bygging de neste fire årene. Når skal utbyggingen komme i gang? Det er vel ikke meningen at det skal gå ytterligere fire år før noe konkret kan legges på bordet?
Det er på tide å utfordre kommunestyret på mer enn småpenger til planlegging. Lokalisering kan være et problem. I sin tid foreslo Rødt å bygge nytt der Heia barnehage nå ligger. Men kulturhustomta ligger der, vegg i vegg med Tangenten. Et nytt kulturhus, som det er lite sannsynlig at kommunen vil få råd til i overskuelig framtid (og som det vel heller kan spres slik at scenekultur fx kan få overta/leie Grendehuset på Fjellstrand). Her kan nytt skolebygg reises raskt.
Eivind Reiersen, Rødt
Tidl. medlem kommunestyret og Skole og oppvekst i 20 år
Blomsterveien barnehage skal gjenåpnes
5.11-2014
Att og fram er dobbelt så langt!
Halvannet år etter at kommunestyret med Høyres og Aps stemmer vedtok å nedlegge Blomsterveien barnehage, er det klart for gjenåpning etter siste vedtak i kommunestyret. Blomsterveien åpner i gamle lokaler over sommeren 2014. Når kommunen får planlagt, bygges den om til 4-avdelings barnehage.
Historien er et lærestykke i byråkratisk og politisk ansvarsfraskrivelse og betydningen av at innbyggerne sier fra om hvor skapet skal stå. Arbeidet til Aksjon bevar Blomsterveien barnehage og senere barnehageaksjon og foreldreutvalg var helt avgjørende for å få til politikk som setter hensynet til barn og foreldre først.
Hva er ekstrakostnadene med to flytteoperasjoner og tomme lokaler i to år for kommunen?
Hva er kostnadene for barn, ansatte og foreldre?Rådmannen utmerket seg med formaljuss for å unngå å gi barnehageplass til mange som trenger det. Barnefamilier som kommer flyttende etter søknadsfristen 15. februar har ikke lovmessig krav før etter inntil 18 måneder. Barn som fyller ett år etter 1. september har til nå ikke krav på plass før året etter. Å planlegge for nye regler som gir plass til de ettåringene som har behov for det, var ikke aktuelt. Alt dette var forutsetninger for stenging, samtidig med at det var kø av søkere. Nå er endringen som gir to barnehageopptak i året varslet i stastsbudsjettet. Kommunen må planlegge to opptak fra neste år.
De utredningene som er foretatt i forbindelse med barnehageplanen for Nesodden, har åpenbare mangler. F.eks er barnehage(og skole-)behovet grundig beregnet ut fra antakelser om nybygging av boliger. Men slike faktorer som at det på Tangen foregår et generasjonsskifte er ikke fanget opp. Når unge familier etterhvert erstatter de som flyttet inn på 60-tallet øker antallet barn sterkt. Alle som bor her ser det, men det fanges ikke opp av utredningene. Uten foreldre som klarer å trenge gjennom med virkelighetsbeskrivelsen, hadde vi fått samme barnehagesituasjon som situasjonen er nå for barneskolen på Tangen: Sprengt, og med stor bruk av Samfunnshuset til klasserom og andre behov.
Kommunestyret snudde etter at foreldreaksjonen klarte å skape nok oppmerksomhet omkring urimelighetene. I tillegg spiller det en rolle at det finnes kommunestyrerepresentanter som faktisk jobber med barnehagebarn. Det hjelper mye på realismen. Halvstuderte papirflyttere egner seg dårlig til praktisk politikk
Vi noterer enda en seier for folkebevegelser over byråkrater og politikere uten bakkekontakt.
Gratulerer!
Geir Christensen
Rødt
Sandbergs krise
30.09-2014
Ordfører Sandberg varsler(AMTA 25. september) at kommunen må spare 20 til 25 millioner neste år i.
Hvorfor det?
I følge Sandberg har jo regjeringen Stoltenberg, som styrer inntektene til kommunen, i 7 år stelt pent med kommunen og gitt rikelige inntekter. Stoltenberg legger også fram budsjettet som styrer kommunens inntekter i 2014. I tillegg har jo Sandberg og AP tilhørt det flertallet som har vedtatt kommunens budsjetter de samme årene og har styrt "ansvarlig", også i følge Sandberg.
Hvorfor må da kommunen nå skjære ned med flere titalls millioner? Noen av Sandbergs påstander ovenfor må være grunnleggende feil. Sandberg utfordres til å forklare hva som har sviktet. Det skylder hun alle innbyggerne som nå kan frykte dårligere tilbud.
Geir Christensen
Rødt
Døgnlegevakt på Nesodden
06.09-2013
På folkemøtet om legevakt på Nesodden sist torsdag gikk alle partier med unntak av Høyre og AP, inn for at det blei opprett en døgnlegevakt på Nesodden i tilknytning til tilbudet om øyeblikkelig hjelp (et tilbud som kommune er pålagt å opprette innen 2016). AP og Høyre tok forbehold og ville vente på utredningen om et lokalmedisinsk senter i Ski som skal komme seinhøstes, for å kunne vurdere kostnader og det faglige tilbudet sett opp mot et lokalt tilbud på Nesodden.
Etter at befolkningen på Nesodden i så mange år hra kjempet for en lokal legevakt er det mildt sagt overraskende at disse partiene ikke har skjønt hovedårsaken til dette: Tilgjengelighet! Mesn 30% av befolkningen i Ski bruker legevakta er det tilsvarende tallet for befolkningen på Nesodden 10% . Høyst sannsynlig vil utredningen om et lokalt medisinsk senter i Ski vise at et slikt tilbud i Ski vil ha et bredere medisinsk tilbud enn hva vi kan tilby på Nesodden. Men hva hjelper det når tilgjengeligheten vil være like dårlig som ved dagens lokale legevakttilbud i Ski!
På folkemøtet kom det klart fram at det folk ønsker er et lokalt legevakttilbud som kan nås av alle og som er godt nok til å håndtere de vanlige situasjonene som gir grunn til å kontakte legevakt: Uro knyttet til barn og voksne som blir sjuke på natta, mindre skader osv. Noe «minisjukehus» var ikke det man trengte. Det viktige er å få rask avklaring, slik at de få tilfellene som krever ytterligere tiltak kan bli henvist videre.
Muligens vil kostnadene ved et lokalt legevakttilbud være noe større for kommunen (2 til 4 mill. kr. pr.år) enn ved at ta i bruk det lokalmedisinske på Ski. Men dette må anses som småpenger på kommunens budsjett sett i forhold til de positive effektene dette vil ha for befolkningen på Nesodden. I tillegg tar ikke et slikt kommunalt regnestykke hensyn til de «usynlige» mindrekostnadene for befolkningen i form av kortere reisetid, mindre venting, raskere behandling og mindre usikkerhet.
På denne bakgrunn er Aps og Høyres «utsettelsesforslag» ikke til å forstå. Nesoddens befolkning har allerede ventet lenge nok! Nå trengs en rask avklaring!
Odd Edvardsen
Døgnelegevakt på Nesodden og kommunesammenslåinger
03.09-2013
Legevakt er det kommunestyret som avgjør. Når det tar tid å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden er det fordi partier med flertall i kommunestyret (I hovedsak AP og H) motarbeider det. Det kan innbyggerne gjøre noe med lokalt. Legevaktsaken skal vi vinne.
Dersom vi i steden for Nesodden kommune blir presset inn i en storkomune, f.eks Follo, så vil avgjørelsesmyndigheten følge med. Hvilken mulighet har vi til å få tilbake legevakten i et kommunestyre med sete i Ski (eller Oslo)?
Et eksempel av mange på at det er viktig å bevare Nesodden som kommune. Partiene sier ikke mye om dette spørsmålet i valget, men programmesig varsler 5 partier at de kan komme til å stemme for kommunesammenslåing med tvang (Mot Nesoddens innbyggere sin vilje) Det er H, Frp, V, KrF og AP. Tre partier er klare mot tvangssamenslåing: SP,SV og Rødt. (Standpunktet til MDG er for meg ukjent.)
Geir Christensen
Rødt
Snømåking og veilys
29.08-2013
I vinter trumfet et flertall med AP og Høyre i spissen igjennom utkast til ny veiplan for Nesodden. Planen er i hovedsak en plan om hvordan kommunen kan redusere sin innsats og overlate velveier til vel/veilag. Spesielt gjelder dette snømåking og veilys som blir veilagenes ansvar. (veilys på litt sikt)
I slett lune, Driva Rødsand?
02.08-2013
Driva Rødsand (AP) prøver i AMTA (18/6) å framstå som "ansvarlig politiker" i motsetning til Rødt. Innlegget inneholder beskyldninger om uansvarlighet og populisme fra vår side, men innlegget sier ingenting om hvilke saker Rødt fremmer som hun ikke kan være med på. Men for leserne kan det er være ganske viktig. Er det legevakt eller fortsatt barnehagegrupper på maks 24 barn, eksempler på vårens uenighet, som vil drive kommunen til konkurs? Hva er disse forferdelige forslagene som vår kommune ikke kan klare?
Voksentetthet i barnehagene: Fra politikk til narrespill
13.06-2013
Størrelsen på barnehagegruppene er et viktig pedagogisk og politisk spørsmål. Det er diskutert mye, og kritikken mot kommuner som sparer penger på dårlig bemanning som går ut over tilbudet til de minste er sterk. ( se tidligere leserbrev)På Nesodden prøver rådmannen å øke antall barn pr voksen for barn over 3 år fra 6 til 7 i våre barnehager. Det er en grei debatt, selv om de partiene som vil være med på noe slikt, selvfølgelig vil møte mange sinte foreldre.
Selvavsløring fra Sandberg
22.05-2013
Høyre – partiet for de rike, er overskriften på Sandbergs 1. mai tale og leserbrev (14/5). En riktig skarp observasjon.
Essensen i innlegget er at alt vil bli så mye verre under Erna, særlig kommuneøkonomien. Med Høyres budsjettopplegg ville Nesodden i følge Sandberg tape 17 millioner. Jeg skal ikke delta i konkurransen mellom Høyre og AP om hvem som er verst for kommuneøkonomien. Antakelig ville Høyre vinne kampen om budsjettkutt mens AP ville vinne kampen om å prakke på kommunen nye oppgaver uten penger til å løse dem.
Ordførervalget gav SVs Hintze Holm en solid seier. Sandberg valgte som kjent å se bort fra resultatet og ble ordfører i allianse med Høyre. I motytelse mot å få være gallionsfigur gav hun stor politisk makt til Høyre. Overrepresentasjon i alle utvalg samt lederne i alle viktige utvalg og komiteer. Det politiske samarbeidet mellom Nesodden AP og Høyre er usedvanlig tett og nært. Venstresiden på Nesodden blir behandlet som luft.
Nylig er det blitt kjent at bruken av vikarbyråer akselererer i kommunen. Angrep på lønns- og arbeisvilkårene til ansatte er vanlig fra høyresiden.
Dersom Høyre er de riks parti, hva er Nesodden AP da, Sandberg?
Geir Christensen
Rødt
Privatisering i Nesodden kommune: Bruk av vikarbyråer
20.05-2013
I kommunestyret fikk ordfører følgende spørsmål:
Kommunestyret har i flere år ventet på en utredning fra rådmannen om hvordan bruken av vikarbyråer kan begrenses. På mail får jeg opplyst fra rådmannen at vilkårbyråbruken har økt vesentlig.
I 2011 utbetalt kommunen ca 2,2 millioner til vikarbyråer
I 2012 utbetalte kommunen ca 16,6 millioner til vikarbyråer
Vikarbyråer oppfattes av LO som en alvorlig trussel mot tariffavtalene og sikkerheten for ansatte. Oppfatter ordfører denne store økingen i bruk av vikarbyråer som akseptabel? Vil ordfører ta initiativ til å få ned bruken av vikarbyråer? Når vil sak om vikarbyråer som kommunestyret har bestilt komme til behandling i kommunestyret?
Svaret var skremmende men innholdsløst. Hun var «egentlig» i mot stor bruk av vikarbyråer, men den spesielle situasjonen i 2012 gjorde det nødvendig. På oppfølgingsspørsmålet om hva det «spesielle» var, unnlot hun å svare. En betydelig del av vikarbyråbruken handler om renhold og hjelpepleiere.
EUs direktiver har blitt en het potet i norsk fagbevegelse og gitt motstand til hele EØS avtalen. Vikarbyrådirektivet ble trumfet gjennom mot politisk streik og 30.000 fagorganiserte arbeidere i demonstrasjoner og markeringer over hele landet. Direktivet normaliserer innleid arbeidskraft til erstatning for trygge arbeidsplasser. Er det virkningene av dette vi begynner å se i kommunen?
Kan ordfører forklare hvorfor det brått er nødvendig å bruke en stor del av kommunens lønnsmidler på vikarbyråer, mens den klarte seg uten i over 100 år?
Geir Christensen
Rødt
Barnehagemangel, Blomsterveien og kvalitet
30.04-2013
I år blir det flere søkere og vanskeligere å få barnehageplass. Trykket er størst på Nordre Nesodden og Fjellstrand mens Berger og Fagerstrand har bedre dekning. Nedleggelsen av Blomsterveien barnehage i fjor sommer truer i år med å lage trøbbel, også for de med lovfestet rett til barnehageplass. Få med barn født etter 1. september kan regne med plass før høsten 2014. Lange reiseveier for noen barn er også et mulig resultat.
Ildsjelprisen 2013
29.04-2013
I vårt samfunn dyrkes ledere og makt. Vi må huske at de viktige sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra. Skapes av ildsjeler og folkebevegelser. Ildsjelprisen har til hensikt å skape oppmerksomhet om denne helt avgjørende innsatsen for samfunnsutviklingen.
1.mai deler Rødt Nesodden ut ildsjelprisen. De nominerte er (i alfabetisk rekkefølge):
Ny øy på Storeflu: Ynkelig retrett
25.04-2013
Trafikksikkerhet - plunder og heft
25.04-2013
Tre seire til ildsjelene og folkeviljen
22.04-2013
I vår kan vi oppsummere tre viktige seiere, på vidt forskjellige områder, som har kommet gjennom hardt arbeid fra ildsjeler og en massiv opinion.I februar kom denne meldingen på facebooksiden til støttegruppa for familien Dar:«En fantastisk og uvirkelig dag for oss går mot slutten. Etter 11 års kamp har vi vunnet og Nadeem har fått opphold i Norge, ... eller "klagen fra Nadeem Dar over UDIs vedtak tas til følge" som det heter på "utlendingsnemdask".
APs selvskryt
04.04-2013
AP er særdeles dyktige på selvskryt om ting det er politisk enighet om og som de ansatt i kommunen får til. Dalen Giske har et langt skrytinnlegg i AMTA 26. mars hvor han påstår at AP oppfyller løfter. Problemet er at han verken beskriver løftene eller er særlig tydelig på hva han oppfyller.
Angrende betongkamerat?
25.02-2013
Under overskriften «framtidens Nesodden» skriver Nina Sandberg (AP) vakkert om Nesodden som den «grønne perlen» hun vil ta vare på. Innlegget, med alle sine vakre adjektiver, oppsummerer på en god måte Rødt sin politikk for utvikling av Nesodden.
Innlegget inneholder imidlertid ikke en eneste konkret problemstilling eller et eneste konkret standpunkt. For å finne ut om hun og Arbeiderpartiet virkelig har skiftet standpunkt eller bare prøver å få de som ønsker å ta vare på naturen til å stemme på betongpolitikk spør jeg litt om hva hun faktisk har tenkt å stemme for av naturvern:
Plankomiteen som sandpåstrøingsorgan
15.03-2013
Plankomiteen og kommunestyret på Nesodden er planmyndighet og bestemmer hvordan Nesodden skal utvikle seg. På dette området er det kommunale selvstyret stort. Her blir fremtiden formet. Rundt reguleringsplaner og utbygging er det svært ofte strid. Utbyggingsinteresser står mot miljøvern og lokale behov. I nesten alle saker vinner spekulantene. De som vifter med penger får det som de vil og miljøet og lokale interesser taper. De viktige 100meterskogene forsvinner til fordel for utbygging for maksimal profitt. Hvorfor er det slik?
Stilluf som premissgiver og kommunens ensidighet
06.02-2013
Stilluf Karlsen har presentert sine planer for ny øy på folkemøte og for formannskapet i Nesodden kommune. Stillluf Karlsen presenterer seg som styreleder i Oslo Havn KS. Oslos effektive pengemaskin med "Fjordbyen" som motor. Men han er også styreleder for RUTER som bl.a. har presentert forslag om T-bane over Bunnefjorden til Fagerstrand og Drøbak. Forutsetningen var at Fagerstrand skulle bli by med minst 25
000 innbyggere.
Samhandlingsreformen og kommunekassa
01.02-2013
Samhandlingsreformen er full av fyndord og gode forsetter. Rødt oppfattet reformen først og fremst som en sparereform hvor økonomisk ansvar for pasienter skulle overlates til fattige kommuner uten at tilstrekkelig med penger fulgte med. Fyndordene er mest skrevet for å kaste blår i øynene på folk. Vi ble stående alene om å være kritisk.
Vedlikehold
18.01-2013
I Amta 16.1. er det et oppslag om manglende vedlikehold av kommunale boliger på Løeshagafeltet.
Etterslepet på behovet for vedlikeholdet av kommunal boligmasse var for få år siden på 80-90 millioner, og er vel neppe særlig mindre i dag. Det er heller ingen buffer for å løse dette fordi det ikke har vært politisk vilje til å sette av penger. I Amta sier ordfører Sandberg at "et vedlikeholdsfond er et mulig nytt tiltak". Velkommen etter, må jeg si da. I flere budsjetter foreslo undertegnede flg.: "Det avsettes 4% av byggesummen ved alle kommunale nybygg til vedlikeholdsfond." For 2006-budsjettet fikk dette forslaget 1 stemme, for 2007 fikk det 9 (SV var da med). Ideen bak var at når man først lånte store summer til nye investeringer, var det enklere å legge på 4% til framtidig vedlikehold enn å forsøke å skaffe "nye" penger til dette etter hvert som behovet vokser. For Tangenten ville fx dette betydd å avsette ca 15 mill til et slikt fond.
Det er å håpe at AP/H & co nå kanskje tar til seg dette at det er dyrt å være fattig. Velkommen skal dere være!
LÆRERIKT BEINBRUDD
5. januar 2013
For noen tid siden var jeg så uheldig å pådra meg et brudd i den ene foten. Siden det ikke finnes andre muligheter, ble jeg sendt -med store smerter - av min bekymrede fastlege til Ski med drosje for røntgen for å få fastslått om det var brist eller brudd. Det var dessverre brudd. .
